Blogg: Tips og strategier for en trygg og god økonomi | Frid

Lag deg en buffer mot livets nedturer

Skrevet av Guro Sollien Eriksrud | 18.sep.2021 16:48:46

Livet skjer med de fleste av oss. Da gjelder det å ha en økonomi som gjør situasjonen litt lettere, framfor at den gjør situasjonen enda verre.

Hva er egentlig en buffer?

Er du økonomisk rusta for å ta imot noen nedturer?

Det er en god og gjennomgående anbefaling å en egen konto, kalt en bufferkonto, med én til tre ganger husholdningens månedslønn. Disse pengene skal dekke uforutsette utgifter. 

Vi vil gjerne forklare hvorfor vi er så opptatt av å hjelpe folk med å sette av penger. Det er samme prinsipp som airbagen: Den hindrer ikke kollisjonen, men gjør støtet mindre. I noen av eksemplene fjerner reservekontoen nesten støtet, i andre kan sammenhenger kan pengene kun gjøre at situasjonen ikke blir enda verre.

Først noen eksempler på store og krevende hendelser: 

  • Samlivsbrudd. Det skjer dessverre med en veldig stor andel av oss. For de fleste en følelsesmessig ekstremt krevende situasjon. Det er i tillegg en stor økonomisk omveltning. Penger i reserve fjerner ikke denne omveltningen, men gir litt pusterom i en tid hvor det er uendelig mye annet som må håndteres og bearbeides.

  • Permittering og arbeidsledighet: Å miste jobben er for mange en krise på mange plan. Tap av mening, kollegaer, rutiner og anerkjennelse. En så brå inntektsnedgang kan også gi umiddelbare økonomiske vanskeligheter om uten en bufferkonto. Disse utfordringene kan igjen føre til søvnproblemer og en form for mental belastning som kan gjøre det vanskeligere å omstille seg og søke nye jobber. Penger i reserve hindrer betalingsproblemer i omstillingsfasen, og gjør det lettere å ta de nødvendige grepene.

  • Sykdom: Noen ganger kan penger i reserve gi medisiner eller behandling som kan hjelpe deg med helseproblemer. Men vel så viktig i denne sammenheng: Sykdom kan påvirke evnen til å håndtere hverdagens gjøremål, deriblant økonomistyring og -prioriteringer. Med penger i reserve kan du tåle mer “slurv” og høyere forbruk en periode uten at det får noen store konsekvenser. Det kan være små ting som å ha råd til å bestille middag på døra hver dag en periode fordi du ikke kommer deg ut. God og varm middag kan være et lite lyspunkt som samler familien. Om dette derimot leder til at du ikke har nok til å betale regninger, kan det i seg selv bli et stort praktisk problem som igjen påvirker helsesituasjonen til det verre.

For alle dem som lever slik at det såvidt går rundt og ikke har noen reserver, kan langt mindre hendelser skape store utfordringer:

  • Macen kræsjer: Særlig hvis du er selvstendig næringsdrivende er det lett å se at dette kan være en krise. Om du verken har sparepenger eller kredittmuligheter får du ikke erstattet disse produktene. Har du kredittmuligher, men lever akkurat på grensa fra før, kan selv et lite lån være tungt å betjene. Du har heller ikke tid til å vente til du har spart, for uten bestemte verktøy kan du heller ikke tjene penger. 

  • Katten blir syk: Om du verken har forsikring eller sparepenger kan et sykt kjæledyr sette deg i en situasjon du virkelig ikke ønsker. Jeg har sett eksempler på at en årelang gjeldssituasjon begynte på denne måten.

  • Mobil i do: En vaskemaskin som ryker, en bil som må repareres eller vannlekkasje hjemme. Går barnet ditt glipp av alle fritidsaktiviteter og samvær med andre om dere ikke har bil? Vann gjør stadig mer skade jo lenger tid det tar før den blir håndtert. Noen kan le litt om tenåringssønnen mister mobilen i do. For andre er det fullstendig krise og utgjør et stort dilemma opp mot andre nødvendigheter. 

Her ser vi hvordan penger i reserve har avgjørende betydning for om uplanlagte hendelser er “ergerlig og snart glemt” fordi du lett kan erstatte tapet og gå videre, eller om det plutselig holder deg våken om natta og får store konsekvenser.

Dette handler med andre ord ikke om materialisme, eller at penger skal få en mer sentral plass i livet. På mange måter tvert imot: Det handler om å sørge for at penger ikke får hovedrollen. 

Økonomi har nemlig en tendens til å spise seg inn på alle områder i livet om vi mister kontrollen eller ikke har nok (hva er nok? Det er tema en annen blogg).

Hvor stor buffer trenger du?

Det feige, men ærlige, svaret: Det kommer an på. Ulike økonomieksperter kan svare litt ulikt, det avhenger av livssituasjonen din og en rekke ulike forhold. 

Her er seks spørsmål som kan hjelpe deg når du skal sette deg et mål for størrelsen på bufferkontoen:

  1. I hvilken grad har du en trygg jobb?
  2. Er du alene, eller deler du husholdning og økonomisk ansvar med en annen?
  3. Har du barn eller annet forsørgeransvar?
  4. Hvor mye eier du som du er avhengig av, og som kan føre til plutselige utgifter?
  5. I hvilken grad er du trent i å stramme til forbruket raskt om det blir nødvendig?
  6. I hvilken grad har du litt å gå på i det daglige?

Synes du det høres mye ut? Det er selvsagt et høyt beløp om du ikke har sparepenger fra før. Men alt er bedre enn ingenting, og det gjelder å komme i gang med å bygge opp bufferen så godt du kan. Les også denne bloggen om hvordan du kan komme i gang med sparingen. 

Synes du det høres lite ut? To månedslønner i reserve blir raskt borte om du skulle bli arbeidsledig over lang tid. En slik endring krever i tillegg at du legger om vaner og forbruk. Mange synes det er trygt å ha mer enn standardanbefalingen på én eller flere sparekonti, mens andre da heller foretrekker å spare i indeksfond eller på andre måter.

Bufferkontoen skal ikke røres i det daglige, kun ved uforutsette hendelser. Etter et uttak gjelder det å fylle den raskt opp igjen til samme nivå.

Legg igjen e-postadressen din nederst her om du vil bli informert om når den er tilgjengelig for alle! 

 

Last ned Frid gratis